Leve langsomt ett år – langtur 2017-2018

Featured

Velkommen om bord

Leve langsomt bilde
Følg oss på vår seilas fra Norge til de Vestindiske øyer og tilbake, med sol og deilige hvite strender.
På denne siden legger vi ut reiseskildringer og bilder fra våre opplevelser underveis.

Følg oss når vi er på det store havet
http://blog.mailasail.com/oda2017
Her legger vi ut posisjon og statusrapport om livet ombord og hva vi holder på med

Safe sailing

Velas, Sao Jorge Azorene

En fantastisk grønn øy å besøk, bare 20 nm fra Horta og øya Faial. Så dra avgårde 🙂
Byen Velas med en forholdsvis ny Marina, var et hyggelig møte.

 

Vi leide scooter en dag og kjørte avgårde, så og si over hele øya. Vi var på 1000 moh og helt nede ved sjøen. Bratte smale veier men foreløpig er det tidlig i turistsesongen så det var ikke mange som var ute å kjørte tur denne søndagen 🙂

Hva holder de på med her…. Jo jordbruk. Det er utrolig mye kyr her – ser ut som melkekyr… vi traff noen av dem…

 

Uansett hvor vi var og møtte lokale personer, så var de blide og hyggelig. Vi kan jo ikke portugisisk men med et smil og litt latter så går det meste. Her er vi innom et hvalobservatorium….her speidet man etter hval og vi så noen faktisk…

Det er en grønn øy som er veldig frodig, subtropisk. Det vokser sukkerrør, palmer, bananpalmer og ulike typer nåletrær og løvtrær….

Takk Sao Jorge for denne gang, håper vi sees igjen

Pico, Azorene

Tidlig en morgen tok vi ferge fra Horta til byen Madalena på øya Pico. Denne byen ligger helt nord på øya. Øyas store attraksjon er det flotte fjellet Pico. Den dagen vi var her så man ingen til fjellet, det var inntullet i tåke. Fjellet er over 2000 moh.
IMG_3768

… Pico sett fra Horta

 

Sentrum av Madalena var flott. En lokal park som hadde noen fantastiske stein skulpturer…
og en tegning av steinene på utsiden av havna – ser ut som en kvinne – kalles kunstnerist frihet slikt:-)

Ankom Madalena kl 0800 og trengte et par kaffekopper før vi klarte å planlegge noe som helst av hva vi skulle foreta oss…
Etter å ha snakket med et par personer hva som kunne være interessant å oppleve her på øya.
Ble vi anbefalt å ta bussen til byen Lajes – sør på øya. Men først måtte vi finne busstasjonen – som viste seg å være et busskur :-)- hm ikke lett å oppdage det. Men vi ble fint guidet av en dame som kom ut fra et hus…  Hun så vel to litt forvirra personer som ikke helt skjønte hvor de skulle… Vi dro avgårde glad og fornøyd.
Det er alltid spennende å ta den lokale bussen…. Det var mye eldre mennesker som tok bussen. Men de var hyggelig og blide.
Vi kom frem til byen – eller tettstedet Lajes etter en time….


Først en tur i sentrum som tok ca 20 minutter… så en tur på hvalmuseum, det kostet hele 2 Euro pr person… Inn å se en film fra 1960 – om hvordan hvalfangst ble drevet på en tiden. Acorene sluttet med hvalfangst i 1987…
Hvalfangst var ganske tøffe tak. Karene rodde i en robåt og kastet harpunene på hvalene de ønsket å fange. De rodde helt inn til hvalflokken 😦
Noen av hvalene var på 9 tonn… de båtene var ikke store…Så denne fangsten var ikke for pyser….
IMG_3793

…Kirker har en sentral plass også her…. de er alltid en statue av en pater og en annen kar… karene har en sentral historisk plass…

Når vi kom tilbake til Madalena hadde fergen gått, og vi hadde 3 timer som måtte “brukes” til noe.
Det er et Vinmuseum her 🙂
Vi hoppet i en drosje og dro avgårde. Men vi kom ikke til det museummet:-) vin kom til vingården som produserte vinen 🙂 he he det var jo kjekt.
Der ble det vinsmaking og veldig god gjennomgang av vinproduksjon på øya Pico og av vinen som blir produsert Acorene. Det er 3 øyer som produserer vin her, det er: Pico, Sao Jorge og Terceira. Vinen smaker veldig forskjellig fra øy til øy, fikk vi fortalt. Det handler om jordsmonn, temperatur osv… spennende.

…fergen tilbake kl 1800 og vi takker for en flott dag. Denne øya kan anbefales.

Faial, Horta, Azorene

Du verden så deilig det var å komme hit.
Havna er rikt utsmykket med “bumerker” fra mange båter og folk som har seilt og stoppet her igjennom mange år. Virkelig mange flotte “bumerker og historier…

Sentrum av Horta er hyggelig og øya har mye å by på. Det drives jordbruk, fiske og turister virksomhet + helt sikkert litt til som vi ikke har fått med oss 🙂 Det er et godt klima her og folk er veldig hyggelige

..en liten tur innom et tehus som heter Casa da Chai – fantastisk te med en flott hage….Ikke så lett å finne…

…også en fantastisk matopplevelse og ett hyggelig bekjentskap. Fikk anbefalt å gå på en fiske restaurant her som heter Genuino Restaurant. Det viste seg at han som eier restaurangen heter Genuini Madruga. Han har seilt jorda rundt 2 x og som Solo…. 🙂 Imponerende. Han var en ydmyk og hyggelig person. Du verden. Hans hilsen var “lev ut drømmen”. Han har skrevet en flott bok som vi kjøpte som heter : ” The wolrd as I Saw it” Den Cataplanaen var magisk….

 

…. den mest kjente pubben her er Peters Bar…. nå er hele gata “hans…
Morsomt – hit må man bare

…disse er på vei til Middelhavet

IMG_9145

…dette er bilen de fleste har her

IMG_9143

Takk for denne gang Horta

 

Seilasen fra Karibia til Azorene

Mandag 7.mai ankom vi Horta, som ligger på øya Faial, Azorene. Et yndet sted for alle seilere som krysser Atlanteren mot Europa i disse dager.
Men først vår seilas. Vi startet fredag 20.april og tok vårt siste Karibiske badet før vi satte seil, det var jo deilig.

Vi hadde god fart på skrå de første 7 – 10 dagene. Nesten hver morgen var det flyvefisker på dekk. De er noen rare skapninger

Så klarte skippern å få et ganske dypt kutt over øyet!!! Det ble plastret og etter en liten uke så alt fint ut igjen 🙂

Når vi seilte på skrå, lå vi to i hver vår sjøkøye….

….etterhvert ble det kaldere og kaldere

…så varme tøfler og klær ble pakket ut… + gode dyner…

IMG_3749

Men nybakt brød og kake må til…..

Mange flotte soloppganger og solnedganger og noen squals som vi så i horisonten. Vi hadde ikke besøk av noen squals på denne overfarten

……og skippern hold på med bøttevasken på hele overfarten, selv om vanntemperaturen ble rundt 15 grader hrrrrrrrrrrrrrrrrrr

 

Det var magisk å se land etter 17 døgn, og ikke nok med det, når vi hadde sett land fikk vi FISK – og ikke mindre enn en TUNFISK. Herregud så digg

IMG_3751

….dette hadde vært en flott opplevelse for oss 2 – kjærestan
Vi takker alle som sendte oss mail underveis – det var veldig hyggelig
Vi så ingen hvaler på seilasen, men delfiner kom innom titt og ofte…

Nå blir det noen dager her i Horta før vi setter seil for to andre øyer her på Azorene, og etterhvert setter vi seil for England og Falmouth, men der skal Mads ha et ord med i laget 🙂

Goodbye, Au Revoir, Farvel. Vestindia

Nå er tiden kommet for å si farvel til dette fantastiske området med øyer som har så mange utrolige variasjoner, både geografisk, demografisk og populasjon. Det er spennende å seile imellom øyene her i Vestindia.

Hva har vært de mest fantastiske opplevelsene?!
Det er vanskelig å sette fingeren på en eller to ting…. men skal vi trekke frem noen ting er de store forskjellene mellom øyene. Hver øy har sitt særpreg og er sin “nasjon”. Men generelt er møte med alle de fantastiske menneskene, søndagsturene, havet og snorkling – det er opplevelser som kommer høyt på listen. Mennesker er både seilere fra mange land og de lokale har gitt av seg selv, og det er en gave å få oppleve dette.

Noen øyeblikk fra vi ankom St.Lucia 2.desember 2017:

Møtt fantastiske mennesker, opplevelser som bare tilhører i dette miljøet, ungdommene som kom på besøk, snorkling blant “svømmedyr” og så mye mer…..

Men utsikten her i Vestindia er magisk og den blir man aldri lei av:

Takk til alle våre nye venner fra mange andre land som vi har møtt, og nå er det nye eventyr som venter oss på vei hjem.
Vi ser frem til å komme til Azorene. Men først noen uker på havet og det ser vi også frem til.
Takk til alle dere hjemme som har sendt oss mail under hele tiden her nede, det har vært fantastisk og vinteren hjemme er også magisk 🙂
Vi er så heldig at Mads i Frivind skal sørge for at vi seiler på riktig side av lavtrykkene helt frem til

Barbuda

Spente var vi når vi nærmet oss Barbuda og Cocoa Point…
Når vi nærmet oss og ikke minst når ankeret var satt så vi restene etter enorme ødeleggelser. Dette så ikke bra ut….

Denne øya er fantastisk, helt flat, mye vegetasjon og skog, og milevis med hvite sandstrender og asurblått hav. Dette er nesten svaret på Vestindia, det alle drømmer om. Det finnes et tettsted, Codrington – øyas hovedstad. De som er Barbudere i dag er etterkommere etter slavene. Men det var ingen sukkerplantasje her ute men det ble dyrket urter og grønnsaker.

Cocoa Point
Første natten lå vi for anker her, deler av denne stranden kalles også Prinsesse Dianas beach. Hun var her endel og likte seg her – er det beskrevet i Chris Doyles bok.
Man er langt fra folk

Alt er revet i stykker.
Det nesten det værste er de store ødeleggelsene i naturen.
Det andre vi reagerte på er at det var lite fugl å se.
Når vi var her for 7 år siden var det mye fugler i alle mulige størrelser og fasonger
I en slik orkan som Irma så har nok det meste blitt blåst på havet.

Men Barbuda er kjent for dette:

Dette er jo bare vakkert. Men det er nesten litt spøkelsesaktig å gå der… for det er ingen mennesker å se. Bare en skulptur som var laget av søppel….

Det finnes ville hester og esler på øya. Hvor ville de er, er litt usikkert. Men vi holdt oss på betryggende avstand.
Denne karen – altså hesten – så litt på oss. Han holdt til i det tidligere hotellområde som heter K-Club. Her var det Prinsesse Diana likte seg godt. Man kan se rester fra husene bak og milevis med sandstrand….

Low Bay
Neste dag gikk vi vestover og la oss for anker her. Her ligger man rett utenfor Codrington, det er bare en enorm lagune mellom havet og Codrington. Vi prøvde i to dager å få kontakt med en guide, men det lykkes ikke.
Men vi møtte to amerikanske landmålere og de kunne fortelle at hele landet var flytte østover!!
Altså de målte landet opp på nytt! Da er det snakk om at det har vært mye krefter her ute. Lagunen var nå åpen i begge ender, men det var ikke mulig å komme over med vår dingy pga mye vind og krapp sjø. Det blåser egentlig alltid en liten kuling her … til tider mere…
Men vi fikk fin tur på sanddynen…og vi traff en stol som hadde dalt her også….

Vi sier takk for denne gangen Barbuda og håper at øya og befolkningen får all den hjelp de trenger….
IMG_8994

Oda på land, Jolly Harbour

Der kom Oda opp….

….det var litt “gressplen under Oda men ikke så ille 🙂

Hva har blitt gjort:
– Vasket og rengjort med høytrykkspyler
– Vasket med fint sandpapir
– Tørket
– Maskering
– Grunning x1
– Bunnsstoff x2
– Skiftet anoder + silikon på skruene
– Kontroll av alle skroggjennomføringer
– Rengjøring av logg
+ fikk levert og vasket tre store poser med klær til vask….

Fornøyde nå 🙂

 

.. som vår gode venn Per sier, nå får vi litt mer fart på Oda tilbake til Norge og Europa

……. rett etterpå gikk vi til havnen, der tok David i mot oss.

Vi hadde en veldig hyggelig kveld i Oda der vi serverte “fredagstaco”… og jeg lærte masse nye engelske ord.
Vi koste oss sammen med David. Takk for at vi har fått muligheten til å bli litt kjent med deg 🙂

Lørdag formiddag er det ut igjen for anker i bukta, for så å sette seil mot Barbuda søndag morgen…… og blir der en liten uke. Denne øya ble meget hardt skadet etter orkanen i fjor, men mange seilere vi har møtt anbefaler å dra dit opp. Vi var der for 7 år siden, så det blir spennende å se hvordan det er der nå.

Alt vel ombord i Oda og vi klargjør oss selv for hjemturen…. vi er så og si klare til den turen. Nå må bare været komme vår vei