Nordsjøen, fra Farsund til Inverness

Torsdag formiddag;
Før avreise gikk vi oss en rusletur rundt i Farsund sentrum på morgenen og stakk en tur innom bakeren og kjøpte fersk brød som de skjærte opp, så ikke for meg å drive med skarp kniv i den vinden som er der ute. Det er lenge siden vi har vært ute på havet så vi brukte litt tid til forberedelser, innvendig og utvendig av Oda. Vi to tenker konsekvenser! Det er bra det men det må ikke være i for stor grad, da kommer vi ingen vei. Men vi er enige. Vi kastet loss kl 10.00, var innom en tur og toppet dieseltanken. Vinden som var meldt kom fra øst og med styrke på 15 m/s dvs 30 knops. Det er mye vind men bra  for oss pga da blåser vi til Skottland bokstavelig talt.

Slik så havet ut bak Oda.
Det bygger seg opp litt sjø bak oss så bølgehøyde er nok 3-4 meter på det meste, og i perioder seiler vi på bølgene og får kjempefart, dvs 10-11 knop.

Skipperen følger med på seilføringen

3 rev i storseil og kutterseil

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi spiste lunsj når Oda var godt stabilisert, vinden ulte rundt oss i den stryken den skulle. Det ble fersk brød med brunost og bringebærsyltetøy. Syltetøyet har min gode venninne Norunn laget til oss. Jeg har med noen glass, nam nam. Etterpå ble det er liten lur for oss to på skift.

Lunsj tid

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Torsdagsmiddagen, ble servert og på menyen stod det Nacos, og vi var enige om at det var godt. Det meste var laget på forhånd, så det var bare sette det i ovnen og vips så var det ferdig, greit slik.

Første natta gikk fint, vi to deler natta i to, vi spiser middag ca kl 1700, vasker opp og slapper av litt sammen. En kaffe/tekopp også gjør vi oss klar for natten. Lars tar vakten frem til kl 0300 også er det min tur. Slik går nå dagene om bord i Oda på overfarten. Soloppgang

Fredagsmorgen; Vi ble oppropt av et Seismikk skip, vi måtte flytte oss pga han hadde bak seg flere kilometer med kabel. Greit å holde seg unna slike båter. På formiddagen passerte vi Draupner feltet på vår styrbord side.

Draupner feltet

 

 

 

 

 

 

Rart med de store oljeplattformene uti Nordsjøen, her leves egne liv på jobb 24/7. Vi kommer ikke nærmere disse oljeplattformene.

Lyset er spesielt på havet

 

 

 

 

 

 

Hele fredag holdt vi ganske stor fart så å si hele dagen, dvs mellom 7-9 knop. Vi må komme inn til i bukta til Inverness før lørdagsettermiddag, da kommer det et nytt ganske havy lavtrykk inn over Skottland. Da håper vi at vi ligger i havn.

På fredagsettermiddag fikk vi besøk av Delfiner. Vi hadde ikke kameraet opp så når vi var klar med kameraet så var delfinene borte! Fredagsmiddag, denne dagen ble det servert ovnsbakt blomkål med bacon. Lettvint å lage om bord i god vind. Hele fredag var det nordlige vind, ut på dagen dreide vinden mer nordvestlig, så vi fikk en skarp slør til tider bidevind. Til dessert kroneis med en kopp kaffe/te. Ikke så verst.

Siste natta gikk også veldig bra, lite trafikk på sjøen. Sol og helt stille vann og da er det ingen vind. Det var meldt. Nå var det Rudolfs tid, han fraktet oss videre opp til Inverness. Man må ta i bruk de hjelpemidlene man har om bord. Selve bukta inn til Inverness er veldig stor og bred, som Skipperen sier er den lik Trondheimsfjorden.

 

Soloppgang fredagsmorgen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vanny; Du verden som hun produserer strøm, fredag ettermiddag begynt hun å ule. Når det skjer har vi for MYE strøm!! Så da var det bare begynne å bruke strøm. Til min store forbauselses så fikk jeg beskjed fra Skippern om å bruk mer strøm. Det er jo begrenset hva jeg kan bruke strøm på når både fryseren, kjøleboksen og lader diverse nettbrett og mobil…. Da var alternativet å starte vinsj som bare går!!
He he så Vanny hun gjør jobben sin. Men jeg tok støvsugeren fatt, og alt ble rent og pent.

Tiden/klokken; I løpet av natten passerte vi Nullmeridianen, altså nå beveger vi oss på den vestlige lengdegrader. Selve nullpunktet er i London, vi var der i 2011. En milepæl er gjort. Neste år når vi seler hjem igjen, passerer vi Nullmeridianen igjen. Da fra vest til øst.

Moray Firth; Bukta opp til Inverness er veldig lang – 63 nautiske mil, og skipperen mener den er lik Trondheimsfjorden! Vi hadde et håp om å komme lengre opp i bukta når motvinden startet, men vi fikk den litt før, så det ble bankekryss og stamping på vår siste etappe.  Det varte 1 time, ikke så verst.
Det positive var at det ikke regnet.
Vi kom frem til Inverness etter 58 timer på havet.

Noen har leika seg med traktor?

 

Fort Georg

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s